DU ER INGEN TØFFEL, MEN EN MANN.

Idag har vært en tung dag. Jeg har bare ligget og sove for at kroppen min har ikke maktet noe annet. Igår natt sovnet jeg ikke før 07.00. Jeg klarte bare ikke å sove. Jeg hadde flere anfall og kroppen min var utslitt. Jeg lå på sofaen  og skalv. Jeg hadde ingen kontroll over hva jeg tenkte eller følte. Jeg håpet på at noen skulle våkne å holde rundt meg. Jeg sliter ofte meg søvn, men jeg vet at jeg er i en tøff periode i livet mitt og det er mye som skjer med meg som jeg faktisk ikke forstår. 

Det var natten min. Dagen idag har vært tungt og med det mener jeg mentalt. Som sagt har jeg bare ligget i sengen. Jeg våknet rundt klokken to for å spise to brødskive med egg. Jeg må bare si at jeg har verdens beste kjæreste. Mange plager han endel for at han gjør mye for meg, men uten han så hadde jeg sikkert ikke klart å leve sånn som jeg gjør nå. Han har vært så snill med meg i så mange år. JA, jeg vet at ingen forhold er perfekt og våres er langt fra det, men jeg kan ikke forstille meg å være sammen med noen andre. Det er ikke mange personer som hadde ofret så mye av sitt liv for å passe på sin syke kjæreste. Du er ingen tøffel du er en mann.  Alle vet jeg sliter. Han har vist dette lenge men for det holde han ut. Han er et av de største grunnene for at jeg kjemper så hardt for å bli frisk. Jeg unner han et liv sammen med den beste versjonen av meg. Jeg har nå begynt på traumebehandling. Noen jeg ikke ønsker å snakke så mye om. Det jeg kan si at etter bare en time kjenner jeg virkelig at dette er en tung vei og gå, men jeg vet at jeg må bare kjempe meg i gjennom dette for oss. 

Morgen idag har vært så slapt. Jeg har sove hele tiden så og si. Jeg er nå opp for å blogge litt også skal jeg prøve og få i meg salat som min kjære skal hjelpe meg å lage siden at jeg er så slapp og sliten. Mange lure sikkert på hvorfor jeg ikke ber personalet som jobber med meg om hjelp. Jeg liker ikke spørre om hjelp. Inni meg så vet jeg at de ser at jeg sliter og hvis de virkelig ville ha hjulpet meg så hadde de rukket ut en hånd. Det er ikke at jeg trur de ikke bryr seg om meg. Det er bare at der tungt for oss alle i denne situasjonen. Jeg tror mange gang at de ikke er helt sikker på hvorfor jeg så innesluttet og jeg er ikke den beste til å be om hjelp som sagt. Jeg sliter meg å stole på at hvis jeg rekker ut en hånd så kommer det til å være noen der å ta den. Jeg er kjempe glad i alle som jobber med meg. Det er flotter på hver sin måte, men det er bare lettere å starte med rekke ut en hånd til noen jeg vet er der for meg. 



 

2 kommentarer

N

18.04.2017 kl.20:48

Virker som en veldig slitsom periode å være i. Håper du snart blir frisk å kan nyte livet :) god bedring

beatricekristiansen

20.04.2017 kl.22:09

N: ja, takk

Skriv en ny kommentar

+ legg meg til som venn
Hei! Her kan du skrive litt om deg, din blogg og dine interesser. Du kan også skrive epostadressen din her :-) Håper du liker designet!



Kontakt

din epost adresse


Kategorier




Arkiv









Gratisdesign laget av Tonjemt


hits