Tisse episoden

Hallo alle sammen. Idag har vært så sliten uff. Dette innlegget skal mest handle om anfall jeg hadde idag.

Jeg hadde et merkelig og ekkelt anfall. Fyflatte hvor flau jeg er.  I kveld fikk jeg et anfall på bade. Jeg er ikke så sikker på hvor lenge det varte, men jeg er ganske sikker på at det varte ei stund. Jeg husker at jeg var på tur å gå i dusjen også plutselig ble jeg kvalm så jeg la meg ned. Jeg klare egentlig ikke huske hav faen som skjedde etter på,men da jeg våknet så hadde jeg rullet i min egen tisse. Fyfader hvor ekkelt det var. Jeg var så flau. Hva skal man si eller gjøre Jeg vet det ikke var min feil, men jeg er bare så flau. Det eneste som var bra var at de som var på jobb gjorde det ikke så flaut for meg. Det var ganske kule egentlig. De fikk meg til å forstå at det ikke var min også gjorde de ikke noe nummer av det. Jeg er ganske sikker på at de ikke flirte av meg også. 

Natta bloggen er egentlig ganske sliten og trøtt nå <3 

Jeg må bare takk Ungmor.blogg.no for at hun ordnet bloggen min så utrulig fint. Takk love you <3

 

Dette skulles legges ut igår men ble ikke sent så jeg legger det ut nu

 

xoxo bea's blogg 

Drømmen min som reddet mitt liv

Hei kjære bloggere for noen dager siden skulle egentlig temaet være drømmer men det ble litt endring i planene. Derfor tenkte jeg at jeg skulle litt om det idag.   Jeg drømmer ofte.  Noen ganger når jeg ser på film så later jeg som om at jeg er en del av  filmen.  Det er så deilig å forsvinne fra alle problemene dine.  Bare for ei lita stund . Den lille tiden du tilbringe med deg selv kan bety, så mye i det lange løpet.   Dette er en av grunnene for at jeg elsker å se på film og serie.  Jeg kan være i en verden der ingen kan ta fra meg drømmene mine.   Jeg er fri til å være meg å herregud hvor jeg elsker å drømme.  Jeg vet ikke hvordan livet mitt hadde vært uten de stundene jeg har for meg selv.   Bare meg å drømmene mine.  Hvis det ikke hadde vært for de flotte  stundene,så hadde jeg følt meg naken. 

Et av mine største drømmer er å bli modell.  Jeg elsker å være foran et kamera. Jeg har hatt del problemer med at jeg ikke føler at jeg er i live. Jeg vet at det høres rart ut, men sånn har det vært i så mange år.Da jeg flyttet fra moren min var sist gang jeg følte at jeg i live. Mange mener at man lever bare for at du har et hjerteslag.   Det er jo egentlig rett sånn vitenskapelig,men jeg mener at det er så mye mer enn å bare ha et hjerteslag.  Før at man skal føle seg levende. Jeg mener at  man skal trives med seg selv å andre.  Du skal ha det gått med det live du har ellers så går du jo bare her som en Zombie.  Det er i hver fall sånn jeg har gått å følt meg mange år nå.  Jeg har  gått å følt at jeg bare er på jorden for å pines, men noe forandret seg for noen uker siden når vi hadde fotoshoot hjemme. Jeg kunne faktisk ikke forklare det men jeg var endelig i live igjen.   Mitt liv var verdt noe.  Jeg var faktisk  på denne jorden for å gjøre noe. Jeg er ikke bare her for å pines. Jeg Beatrice Pratt er i live. Det var en så rar følelse.  Når vi var ferdig med bildene så fikk jeg for å skifte.  Da jeg var for meg sev så begynte jeg plutselig å gråte. Jeg gråt ikke for at jeg var trist og deprimert, men jeg gråt for at jeg var i live igjen. Jeg Beatrice hadde endelig våknet fra døden. Når alt hadde sunket inn så viste jeg at  Jeg var ment for å være foran det kamerat. Det er ikke for at bildene så fine, men for jeg følte meg fin. Jeg følte meg verdt noe.  Jeg trengte ikke lenger å bevise for noen at jeg er bra nok. Jeg var bra nok.  Det var rett og slett min sone.

Jeg heter Beatrice Pratt det tok meg 10 år før  innså at jeg er bra nok. Hvis det er noen i verden som føler at de ikke bra nok så er dere verdt alt. Jeg vet det for jeg har vært der. Jeg sto uten for ei kai og var på tur å hoppe,men jeg valgt heldigvis ikke å hoppe.  Jeg er så glad for det nå. For hvis jeg hadde gjort så hadde jeg aldri fått oppleve at live mitt var verdt noen igjen.  Jeg vet nå at jeg har venner som elsker meg over alt på jord, familie som kunne ha gjort alt for meg, jeg har en kjæreste som jeg elsker. Jeg trodde ikke at jeg kunne elske noen før jeg begynte å like meg selv litt bedre.  Jeg jobber stadig med selvfølelsen min, men jeg jobber også med at jeg må nyte at jeg faktsik lever.  Det er tungt, men akkurat nå er det verdt det. 

 



Dette er et av de 400 bildene vi tok

Har jeg lov å være trist?

Har jeg lovt til å være trist? Jeg har gått og gledet meg til helgen for da skal vi dra til Mosjøen, men er ikke helt sikker på om jeg blir å dra. Jeg har gått å tenkt på hvordan turen blir, men jeg har ikke følt smerten før nå. I dag snakket vi om ligge situasjonen. Dere skjønner at på kvelden får jeg som oftest anfall, så folk er kanskje ikke så giret på å ligge på rom med meg. Jeg vet ikke om det er egoistisk av meg å føle meg litt sviktet eller lei meg. Jeg har så lyst å være som en vanlig ungdom. Jeg ville virkelig ikke at dette skulle skje. Det verste med dette er at jeg er så sint på meg selv. Jeg klandrer meg selv for at jeg har disse anfallene. Jeg vet at anfallene mine har blitt så mye bedre, men i disse tilfellene så er det ekstremt trist.

Jeg klandrer ingen av mine lag venninner. Jeg har full forståelse for at folk føler det på den måten men det er bare sykt trist og leit. Jeg har tenkt tanken på å slutte på idretter fordi jeg har anfall og at kanskje folk er redde for være sammen med meg. Kanskje det er best at jeg slutter? Hvem vet.

 

 

Dagen idag

I dag skulle jeg egentlig på skolen men det ble ikke sånn så jeg brukte heller tiden på å sove. Da jeg våknet, tok jeg meg en rask men behagelig dusj. Da jeg var ferdig med det så dro jeg på manuellterapi. Da jeg var ferdig med det kom vi hjem og startet på dietten jeg har begynt på. I dag var det kylling salat. Det va sykt godt. Da vi hadde spist skyndet vi oss til byen for da hadde jeg friidrett trening og ei stund etter det så hadde jeg fotball trening. 

Jeg har  egentlig ikke gjort så mye idag. Det har vært en helt grei dag .

 

Anfallet

I dag hadde jeg et anfall på badet i dusjen. Det varte ca 10 min og var et ganske rolig anfall. Jeg følte meg fanget... ikke så rart i og med at jeg lå i dusjen:P Før jeg fikk anfall følte jeg meg kvalm og kastet opp. Jeg hadde lite i magen så det var stort sett bare magesyre, noe som gjorde det ekstra ubehagelig. Så besvimte jeg og hallusinerte, men de ansatte klarte å snakke meg ut av det.

 

xoxo Bs blogg;*

Les mer i arkivet » Mai 2016 » Januar 2016 » September 2015
+ legg meg til som venn
Hei! Her kan du skrive litt om deg, din blogg og dine interesser. Du kan også skrive epostadressen din her :-) Håper du liker designet!



Kontakt

din epost adresse


Kategorier




Arkiv









Gratisdesign laget av Tonjemt

hits