NY Gutt i Bea'as live

Jeg tenker på deg hele tiden, stemmen din, ansiktet ditt alt med deg gjør som det skiller i magen. Jeg tror jeg er på tur å bli førelsket. Hvem lurer jeg?. Hvordan kan jeg tro at jeg kan få en kjæreste nå. Sånn som tinger. Det er ikke bare så lett å finne gutter som synes anfall er attraktivt. Jeg har mistet så mange venner på grunn av anfallene. Jeg redd for å fortelle denne nye mannen om min tilstand. Han har lest om den, men det skal sies at å lese det er så annerledes enn å faktisk oppleve det. Jeg føler at hvis jeg la han se de, så blir jeg å ødelegge litt av han. Det er jo en grunn for at jeg mistet noen av vennen mine. Kanskje ble det for meget for de.

Kanskje skal jeg bare slippe han fri? Det godt å være litt små forelsket. Det å kjenne på at du smiler når han ringe. Det kjenne på at du får sommerfugler magen når han sende ei melding. Det er bra deilig det. Jeg treng en god ting i livet mitt. Kanskje er det han som skal bringe det. Kanskje snuer lykken min. Hvem vet? Han og jeg har snakket en god del nå, men det er vanskelig for meg å slippe noen in livet mitt. Jeg er ikke helt sikker på om det er helt verdt det. Hvis dere skjønner? Mange sier at vis ting ikke ordne seg, så er det verdt det. Fordi at du har følt kjærlighet. DU har vært førelsket.  Tenk på alle de fantastiske stundene dere hadde sammen. Følelsene, gleden, savnet av at han ikke var der. Ja alt det er bra, men hva det virkelig verdt? Hallo man skal altså tenke på sorgen, smerten, hjerte som brant for at han knuste det. Jeg er ikke helt sikker på om det er verdt.

 Alle kjærlighet historier trenger ikke å ende sånn. Mitt og Andre sitt var bra. Jeg elsker han ennå. Han er den mest omsorgsfulle personen jeg noen har møtt. Han er så grei. Han er rett og slett perfekt damer. Det var kanskje det som var problemet. Jeg klarte aldri forstå hvorfor han elsket meg. Jeg følte at jeg hadde alle de problemene også måtte han lide. Jeg så på han at det tøft. Når din livets største kjærlighet ligger å planlegge døden sin. Hvem sin se sinn kjære pinnes også kan du ikke hjelpe henne? Jeg vet at det gjorde alt for vondt, så Jeg måtte bare slippe han fri. Slik at han kunne få være sammen med ei dame som beundret han og satt pris på all den kjærligheten han har å gi. Denne damen kommer til å være den lykkeligste damen på jorden. Kanskje når jeg har blitt frisk, så kan jeg få æren. Hvem vet hva livet bringer?

 





Tusen takk for at dere er heltene mine

Hei, bloggere jeg skrive i sta om hvor tungt dagen idag begynte, men takker være en flott familie og gode venner så ble det lettere. Idag morgen skreiv jeg om at noen hadde plaget meg. Det gikk mer inn på meg enn jeg trodde, så idag når jeg våknet så hadde jeg det vondt. Jeg forstå at det kommer til gå bedre siden jeg har en foster far som kunne ha gjort alt for meg.  La meg forklare det litt bedre. Igår nå jeg fikk den vonde meldingen så leste jeg det noen per ganger og tilslutt bestemte jeg meg for å sende det til fosterfaren min og broren min. Jeg skjønte at hvis det er noen som kunne få slutt på dette så er det de. De har virkelig verdt helter idag. Da jeg sendt til de så tok saken i sinne hender. De ordnet opp i dette med engang, så idag så skulle alle de som hadde hvert stygg mot meg legge seg lang falt å beklage. Det var virkelig tungt for meg å gå inn å møte de,men siden jeg hadde heltene mine ved siden av meg, så kom alt til ordne seg. Jeg vil personlig takke dere. Jeg vet at jeg alltid kan regne med dere. Jeg er så heldig som dere i livet mitt. Ingen forstår hvor heldig jeg faktisk er. 

Senere idag så ble jeg invitert i en jente kveld. Det betyr også mye for meg. Jeg blir ikke så ofte invitert ut, så det setter jeg pris på. Jeg takker gud for at folk kan støtte meg når jeg har disse dagene. Jeg vil også sende ut en hilsen til dere som inviterte meg. Jeg er så heldig som har dere som venninner. Jeg ville ikke verdt noen andre steder enn med dere idag. Jeg hadde det så koselig. 

Stemmene de er der, men idag følte jeg at jeg vant litt. Jeg klarte gå ut å ha det gøy sellom de var der. De ropte på meg, kalte meg, men jeg kom ut å hadde det bra. Det tenker jeg er en bra ting. Jeg vil også takke alle som har skrevet meg ei melding, en kommentar, ringt meg. Jeg takker dere for at dere bryr dere. Jeg prøve mitt beste å få hjelp, men jeg trenger dere mine leser til hjelpe meg. Hjelp meg å få hjelp. Del dette ut i Norge så vi normen kan begynne å ta den psykiske helsen alvorlig, for det er det. 

Et rop om hjelp.

Dagen idag har begynt tøft. Jeg fikk et anfall på skoen og siden da har stemmene vært med meg. Jeg klare ikke konsentre meg. Jeg er utslitt å klokken er halv 4. Jeg vet at jeg må være sterk, men det vanskelig noen ganger. Jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg skal funger resten av dagen. stemmene, folkene det blir for mye. De er over alt. Jeg vil ikke at noen som ikke er ekte skal ta på meg. Hvorfor meg?. Jeg har aldri gjort dere noe. Jeg er en 18 år gammel jente som liksom skal ha hele livet sitt foran meg , men det virke ikke sånn at de vil at jeg skal leve et eneste sek til.  Hvis noen har et tips om hvordan jeg kan klare meg så ta kontakt

 Hallo dere stopp. Jeg er ikke jenta dere er ute etter. Jeg vil bare være alene. please gå bort. Jeg er bare et menneske som prøve leve. Jeg er bare et menneske som prøve å eksistere. IKKE mer enn det å ikke mindre enn det. Hvis det noen  profesjonelle som les dette. Ikke hver redd for ta kontakt  ikke la de plage meg lenger. Dette er min siste løsning. Jeg er så desperat nå. Jeg er drita lei av ha det sånn. 





Hva faen nyter du smerten min

 

 

 

 

 

 

I går opplevde jeg noen som både gjorde meg trist og forbannet. Jeg vet at det jeg blogger om er noe litt spesielt og at kanskje ikke mange tror på at livet er sånn, men slik er det. Jeg for anfaller og hallusinere og det er noe drit. Jeg hadde aldri diktet dette opp. Jeg er ikke slem person.

 

Det å få drit på bloggen er noe helt normalt. Det er ikke bra, men det er del av gamet. Jeg fikk min del i går. Jeg ble lagt i en samtale der folk hadde snakket drit om meg rett og slett mobbet meg. Når jeg så dette fikk jeg et sjokk. Jeg trodde ikke mine egne øyer. På denne siden, så hadde innrømmet at det er de som skriv anonymt til meg. Det jeg tok meg mest nær av var at de hadde skrevet om tisse episoden min. Det finnes ikke morsomt at et annet menneske ikke klare ha nok kontroll at de klare å gå på do, så ender med at de tisser på seg. Det er noe som er trist og leit. Jeg blir så flau når det skjer med meg. PÅ denne siden sitter de å flire av meg å gjør narr av meg. Det er ikke morsomt. Jeg beklager vis jeg såre dere med å ha denne bloggen, men det er så sårende at jeg leser at noen synes det gøy at jeg pinnes. Det å tisse på seg. Det å hallusinere. Det er ingenting å kødde med. Det både skummelt å ydmykende.  Det knuse hjerte mitt at noen kan være, så ond. Hør her. Og miste kontroll er ikke gøy. Det hjerteskjærende å ikke vet hva faen som skjedd med deg den halvtimen eller timen du er borte er fryktelig. Mitt største ønske er å få bort dette, sånn at jeg kan leve et normalt liv. Jeg er lei av å sitte på romme mitt og ser at noen kommer imot meg og rope. Dø DØ ditt ekle menneske. Du betyr ingen for noen. Du det var aldri meningen at du skulle leve. Jeg kan se ansiktet til de som er nærmest meg. Jeg kan se blodrenne på veggen. Dette er så fælt, men jeg må takle dette hverdag.  Jaja dere tenker kanskje herregud denne jenta overdriver så jævlig, men det er til dere er i en sånn situasjon selv. Mange av dere sikkert flydd. Hvor gøy er det når det turbulens å dere ikke kan kontrollere det hæ?  Hvis det er noen der ute som plager andre så slutt. Det er et lives truende spill dere hold på med.

 

 

 

 

 

 

 

 

London og Familie treff

Hei kjære lesere beklager at det er så mye skrivefeil. Jeg jobber virkelig hardt med å prøve å forbedre meg. Jeg tenkte jeg skulle blogge om noe positivt denne gangen siden det i det siste har blidt skrevet mye om ting som ikke har vært så veldig hyggelig for meg.

 

Sommer

Etter en brutal sommer fikk jeg en hyggelig overraskelse, og det var? at jeg skulle få dra til London å besøke familien min, noen av de har jeg ikke sett siden jeg var liten baby. Jeg skulle besøke mine onkler, tanter og søskenbarn, det var både skummelt og spennende. Som dere kan tenke dere så er det ikke så lett for meg å reise med fly på grunn av anfallene mine, så det var ikke bare å reise , og med tanke på at det måtte passe for de som skulle være på jobb. Derfor ble jeg veldig sjokkert når jeg fikk vite at jeg skulle reise. Det var mye frem og tilbake om jeg kunne ta med andre som er min beste venn, Jeg ville ha han med som en mental støtte og jeg tror han hadde veldig lyst å være med, og det fikk han til slutt.

Gladnyhet

Noen dager før jeg skulle dra fikk jeg ennå en gladnyhet, og det var at jeg skulle flytte til byen. Det ble litt mye stress siden jeg måtte pakke til både flyttingen og reisen, men med mye god hjelp fra de ansatte klarte vi det med god margin. Det var som sakt ikke bare å reise med fly siden jeg har flyskrekk og jeg hadde ikke så veldig lyst til å få anfall på flyet så jeg fikk en medisin som het sobril. Jeg skulle gjerne ha skrevet om og vist bilder fra flyturen, men jeg husker ikke noe fra turen siden jeg var under en medisinsk rus. Jeg fikk vite at jeg hadde hatt et anfall på flyet, men at det ikke var så kraftig på grunn av medisinen. Det eneste jeg husker er at jeg ble hentet av tanten min, og hun kjørte oss til Mcdonalds og der spiste jeg nuggets. Dagen etter var også koselig. Jeg var så overrasket over hvor hyggelig familie jeg hadde.

DAGENE i London

Dagene i London gikk fort, men det var så jævlig trist å si adjø. De skjemte meg bort med masse klær og ekstensjon. Inni meg så følte jeg at jeg endelig hadde kommet hjem. Jeg glemte å neve at Moren min også var med. Jeg og hun har hatt et vanskelig forhold, men etter turen har vi aldri vært nærmere. Jeg føler at hun endelig forstår hva jeg faktisk har gått igjennom. Jeg slapp jo ikke unna anfallene, men jeg var så overrasket over at de ikke kom oftere siden det var en ukjent plass, men når jeg tenker meg om så er det fordi i hjerte mitt så var det varmt og jeg var hjemme. Jeg kunne aldri drømt om en bedre tur. De som var med meg av KOA var en stor del av at turen ble vellykket. Jeg følte at de var som en familie og ikke noen som var på jobb og det var utrolig viktig for meg.         

Jeg var så redd for at tantene mine skulle si at jeg var gal eller at de ikke skulle akseptere meg. Jeg var livredd for at de skulle si at jeg aldri fikk komme ditt igjen, men istedenfor så tok de meg inn. Ga meg fantastikk god mat og hjerte varme. De hjalp til og med til under anfallene mine. Nå skal det sies at de jobber i helsevesenet.

Tusen takk familie for at dere aksepterte meg og gjorde en sommer som var helt for jævlig om til noe jeg aldri blir å glemme. <3

Hjem turen var akkurat den samme som oppturen bortsett fra at det gikk litt mer tid til å drite meg ut i Oslo med og gå rundt og spør om folk ville smake hjerte sjokolade. Jeg hadde også trodd at jeg kunne kjøre bil så jeg gikk å ropte det over alt. Godt å vite at jeg ikke husker så mye av dette.   

 



Her ordne ho Tante håre mitt

 






 ny håret på :)

 


 Andre kose sæ

Ungen min

 

kjære lesere 

 

 

I går så skriv jeg om at jeg hadde vært gravid. Tenkte jeg skulle skrive litt om opplevelsen jeg hadde.

 Noen uker etter at jeg kom hjem fra UPS , så hadde jeg sex med en fyr. Jeg er veldig flink med prevensjon ( iallfall nu haha). Noen måneder seinere så viste det seg at jeg var gravid. Jeg var liveredd siden jeg ikke viste hvem jeg kunne snakke med siden at jeg nettopp hadde flyttet ifra foster foreldrene mine så jeg tenkte at jeg var helt alene på denne jorda. jeg viste ikke om jeg hadde noen som kunne hjelpe meg. Jeg husker at jeg bruke flere timer på rommet mitt der jeg bare gråt. Jeg kjente nesten ikke noen i Koa, så jeg anta ikke om jeg kunne stole på de.  Det jeg tenkte mest på er hva de bli gjøre. Jeg var ikke akkurat i en drømme situasjon tanken på at jeg hadde anfaller som var skadelig for meg. Hvordan skal det påvirke et barn ?. Hver gang jeg hadde et anfall så klikket jeg på meg selv fordi at jeg trudde at jeg skadet den mer og mer. Det ente opp med at jeg hatet meg selv. Jeg husker at jeg pleide å se meg i speile å fortelle meg selv hvor fæl var. Hvordan kunne jeg Beatrice Pratt skade et annet menneske. hvordan kunne jeg med meg selv. Hvorfor klarte du alltid å skade andre. Dette gjorde meg selvfølgelig litt sprø og deppa.

Rundt jule tiden så hadde jeg fått litt mage, så da bestemte jeg meg for å fortelle dette til faren. Selvfølgelig så fikk han meg til føle meg verre enn jeg allerede gjorde så jeg ble akutt sendt til Tromsø for at jeg var suicidal . Da jeg hadde vært i Tromsø begynte jeg å bygge selvtillit så jeg hadde bestemt meg for å beholde denne ungen, men da  jeg  bestemte meg så var det allerede foreseint. Jeg var livredd for at jeg hadde skadet den så mye under anfallene og det hadde jeg gjort. Jeg gikk beskjed om at det ikke bare var slagene den har fått men at jeg ikke hadde gitt den nok næring. Jeg var så deprimert. Jeg anger idag på jeg ikke var tøft nok ti å be om hjelp, så den kanskje hadde hatt en sjanse, men jeg vet med meg selv at jeg hadde slette med å bære den frem på grunn av anfallene mine. Det er ingen unnskyldning for å være feig. Hvis det er noen av dere som er redd for si ifra uansett hva det er, så tenker jeg iallfall at  konsekvensen er mye større vis du ikke sir ifra. Det jeg iallfall jeg lært av. Jeg håper at dette kan hjelpe noen av dere 

Hvordan kunne du ikke stoppe når jeg gråt?

Det å være forelsket er ikke lett. Jeg har vært forelsket 2 ganger. Manger tror at jeg er ei hore men det jeg ikke. Jeg har faktisk ikke logge med så mange. Jeg liker å flørte med folk. Det bare fordi jeg er så opptatt av at folk like meg. Jeg føle at jeg må bli likt ellers så går ikke verden rundt. Jeg har ikke så mange venner så de jeg har elske jeg over alt på jord. Dette innlegget skal handle om en fyr som har lekt med følelsene mine i mange år. Jeg trodde at han var min store kjærlighet det viste seg å være feil. Jeg hadde elsket han på den måten og det var skummelt. Siden jeg hva så forelsket som jeg var lurte han meg trillrundt.  Jeg møtte han når jeg var på ferie. ung og dom. vi snakket litt når jeg kom hjem,men han virket ikke veldig interessert så vi stoppet å snakke noe som ikke hva dumt. Noen måneder etter på tok han kontakt med meg. Det var vel hyggelig. Det skulle han aldri gjort for at det var da alt startet. Jeg er en veldig naiv jente. Jeg klare å se det gode i alle mennesker. Ja etter at han hadde tatt kontakt så snakket vi masse også til slutt møttes vi. Det var utrolig koselig og for meg så var han perfekt. Han var perfekt på en merkelig måte. Han respektere at jeg ikke ville ligge med han. Jeg hadde bestemt at jeg ikke skulle ha sex før jeg var 16.  Når han kom hjem så snakket vi videre å jeg var selvfølgelig redd for at han ikke ville snakke med meg igjen siden jeg ikke hadde meg med han. Jente og gutta vis dere er sammen med noen også er dere redd for at den ikke vil ha noen med dere fordi dere ikke vil ha sex med de så ikke ta kontakt med den for da han/ hun ikke verdt det. Vi snakket å var sammen med hverandre. Idag bestemte vi oss for at vi skulle ligge ilag. (Hva 16) Når det hadde skjedd så var det helt greit, men det rare etter på så fikk jeg en rar melding om at jeg ikke måtte si dette noen. Jeg følte meg så brukt. Jeg sluttet å snakke med han på ei stund med når vi ikke snakket så følte jeg meg verre enn når jeg fikk meldinga. Jeg vil bare at han skulle være med meg hele tiden. Jeg var så forelska. Da vi begynte snakke igjen så ble kjærester, men det jeg ikke viste var at han hadde mange kjærester. Han gikk å pulte på alt som fikk. Herregud så kor han lekte med mine følelser. Hver gang jeg følte at jeg ikke klarte han mer så klarte han få meg til å synes synd i han. Han brukte fortiden sin og faren om hvor fæl han hadde vært. Det vanskelig for meg å slutte snakke med fordi jeg følte at jeg var han. Jeg følte at jeg måtte hjelpe han fordi han hadde så vondt. Jeg ville bare at han skulle ha det bedre. Uansett kor jævlig han meg til føle så stilte jeg alltid opp når han trengte meg. Det var vanskelig for meg å se at han viste akkurat hva han sa og gjorde for å få meg til komme tilbake til han. Jeg ga han penger når han trengte det,sex når han trengte det å kjærlighet når han trengte det. Herregud hvor dum er går det ante å være. ja det sikkert det dere tenker. Hvem går tilbake til en person som er redd for å møte deg blant folk. Hvem går tilbake til en person som ikke stopper når du gråter under sex og det verste Hvem faen går tilbake til en person som gjør deg gravid også finn han sex en ny kjæreste å ber deg dra til helvete. Nei en naiv person som alltid ser det beste i noen. Nei person som vil så gjerne bli elske. Det var alt jeg ville. Jeg ville bare være bra nok for han. jeg ville at ha skulle akseptere  meg. Hva gjør man ikke for at noen skal elske deg. Til alle dere som har hatt noen i livet som har manipulert ræva av deg. Det er ikke noe galt med deg, men den person som sitt hjemme å trykke et annet menneske så langt ned bare for at dem selv skal ha det bedre. Det er noe galt med de. Jeg har ennå ikke klart å komme meg over dette, men jeg har null kontakt med han idag. Han har gjort som at jeg kommer til tvile på alle mennesker jeg møter fordi idag. Han har ødelagt meg. Han har fått meg til ville dø sakte. Hvem stopper ikke når et annet menneske gråt under sex. Det skal si seg. Et sykt et menneske. 

jente vis dere er inn sånn situasjon som meg så vil jeg bare at dere skal vite. Det er ikke noe galt med deg. Det er han det nå galt med. Han lyver. Kom dere unna det forholde. Jeg vet at det er lettere sakte enn gjort, men finn noen dere kan snakke med for med engang dere er ute av det forholde så kommer dere til å ha det bedre med dere sev. Det kan jeg låve deg. Det kommer til å være drite tøft først. Du kommer til å se at han går videre uten tenke på dine følelser, uansett hvor mye du burde deg om han. Når dere har kommet dere videre så kommer dere til å vokse. Det er aldri foreseint. 

 

 He can go and fuck himself 

beklager

 Beklager 

Hallo. Jeg beklager så mye for at jeg ikke har blogget på ei stund. Grunnen for at jeg ikke har blogget er fordi at jeg har vært så sliten å lei. Jeg har følt at alt har ramlet sammen. Når jeg har det sånn så er det vanskelig for meg å se postivt på ting, men det tenker jeg er normalt. Jeg har ikke det så lett fortiden heler,men jeg må bare prøve holde ut tenker jeg. Når det kommer til anfallene mine, så har jeg de ennå. De kommer som oftest på kveldstid, men de kan kommer på dagen også. I sommer har de kommet hyppere og lengre det tenker jeg er normalt. Det er fordi at jeg har vært jævlig deprimert. Livet har ikke vært så lett og det tror jeg ikke det kommer til å bli for jeg faktisk for ordentlig hjelp. Planen er at jeg skal bli innlagt i drammen.Jeg gleder meg virkelig til at noe skjer. Jeg har godt å følt på at de som jobber rundt meg har bare godt å ventet på at jeg skal dø ( kommer nærmere inn på det) Det er virkelig kjip følelse. Jeg skal prøve blogge så ofte som jeg kan. Det er ikke bare bare for meg å blogge som dere kanskje har merket. 

 stemmene blir verre 

 

Jeg er veldig usikker på meg selv. Det har også vært en av grunnene for at jeg slutt å blogge, men jeg vet at det er viktig for meg å få ut tankene mine spesielt nå siden jeg ikke for hjelp. Jeg blir å blogge om hva jeg føler og hvordan denne sykdommen for meg til å føle. Det verste er ikke å ha anfallene, men at jeg ikke vet hva som skjer inni meg når jeg har det. Det å ikke vite hvorfor jeg føle meg mishandlet. Det at jeg må sitte dag inn og dag ut å føle meg verbalt og fysisk voldtatt. Det er verste. Det at jeg overhode ikke vet hvordan jeg kan stoppe dem til rope til meg eller slå meg. Jeg kan aldri få tid for meg selv. Det er hær hele tiden. Stemmene forsvinner aldri. Aldri er det bare meg. Jeg kunne aldri sett for meg at live mitt skulle utviklet seg sånn. Jeg kan se på mine venninner å hjerte mitt fylle seg med hat. Ikke for at jeg ikke elske meg fordi at jeg vil være de. Jeg vil kunne se på vennene mine uten å være bitter eller sint. Jeg vil kunne nyte dagene mine med dem.  Vet dere hvor sykt det er å være sammen med andre mennesker også sitter det folk å forteller deg at du hate alle som er rundt deg eller at de hate deg. Jeg må alltid konsentrer meg  for at jeg skal skjønne hva de snakker om fordi de at det stemmer i hode mitt  skal alltid overdøve de. De stemmene jeg hører og folkene jeg ser oftest mennesker som ikke vil meg nå godt. De vil at jeg skal ta live mitt. Det er folk som vrir alt andre sir til meg til nå negativt. Hvordan skal jeg slå de. HVORDAN skal jeg Beatrice pratt slå disse folkene. Hvordan skal jeg bli frisk?  hVIS det er noen som har et svar for meg plis si det. fordi jeg er drita lei av alt dette tøvet. 

 



 

Dagen min igår

Den siste uka så har jeg bare besvimt så jeg er veldig syk nå. Jeg går på skolen, men det et tøft siden at jeg ikke føle meg i tipp tipp form fysisk. Dette er et tegn på at den psykiske helsen og den fysiske helsen henger sammen. Jeg var innlagt på sykehuset igår for at jeg hadde besvimt 30 ganger iallfall. De fant ut at jeg hadde en infeksjon i kroppen så dere for hang ikke alt på plass. Det var lettelse å få vite at det ikke var noe alvorlig.


 



Les mer i arkivet » September 2015 » Juni 2015 » Mai 2015
+ legg meg til som venn
Hei! Her kan du skrive litt om deg, din blogg og dine interesser. Du kan også skrive epostadressen din her :-) Håper du liker designet!



Kontakt

din epost adresse


Kategorier




Arkiv









Gratisdesign laget av Tonjemt

hits