NY Gutt i Bea'as live

Jeg tenker på deg hele tiden, stemmen din, ansiktet ditt alt med deg gjør som det skiller i magen. Jeg tror jeg er på tur å bli førelsket. Hvem lurer jeg?. Hvordan kan jeg tro at jeg kan få en kjæreste nå. Sånn som tinger. Det er ikke bare så lett å finne gutter som synes anfall er attraktivt. Jeg har mistet så mange venner på grunn av anfallene. Jeg redd for å fortelle denne nye mannen om min tilstand. Han har lest om den, men det skal sies at å lese det er så annerledes enn å faktisk oppleve det. Jeg føler at hvis jeg la han se de, så blir jeg å ødelegge litt av han. Det er jo en grunn for at jeg mistet noen av vennen mine. Kanskje ble det for meget for de.

Kanskje skal jeg bare slippe han fri? Det godt å være litt små forelsket. Det å kjenne på at du smiler når han ringe. Det kjenne på at du får sommerfugler magen når han sende ei melding. Det er bra deilig det. Jeg treng en god ting i livet mitt. Kanskje er det han som skal bringe det. Kanskje snuer lykken min. Hvem vet? Han og jeg har snakket en god del nå, men det er vanskelig for meg å slippe noen in livet mitt. Jeg er ikke helt sikker på om det er helt verdt det. Hvis dere skjønner? Mange sier at vis ting ikke ordne seg, så er det verdt det. Fordi at du har følt kjærlighet. DU har vært førelsket.  Tenk på alle de fantastiske stundene dere hadde sammen. Følelsene, gleden, savnet av at han ikke var der. Ja alt det er bra, men hva det virkelig verdt? Hallo man skal altså tenke på sorgen, smerten, hjerte som brant for at han knuste det. Jeg er ikke helt sikker på om det er verdt.

 Alle kjærlighet historier trenger ikke å ende sånn. Mitt og Andre sitt var bra. Jeg elsker han ennå. Han er den mest omsorgsfulle personen jeg noen har møtt. Han er så grei. Han er rett og slett perfekt damer. Det var kanskje det som var problemet. Jeg klarte aldri forstå hvorfor han elsket meg. Jeg følte at jeg hadde alle de problemene også måtte han lide. Jeg så på han at det tøft. Når din livets største kjærlighet ligger å planlegge døden sin. Hvem sin se sinn kjære pinnes også kan du ikke hjelpe henne? Jeg vet at det gjorde alt for vondt, så Jeg måtte bare slippe han fri. Slik at han kunne få være sammen med ei dame som beundret han og satt pris på all den kjærligheten han har å gi. Denne damen kommer til å være den lykkeligste damen på jorden. Kanskje når jeg har blitt frisk, så kan jeg få æren. Hvem vet hva livet bringer?

 





Tusen takk for at dere er heltene mine

Hei, bloggere jeg skrive i sta om hvor tungt dagen idag begynte, men takker være en flott familie og gode venner så ble det lettere. Idag morgen skreiv jeg om at noen hadde plaget meg. Det gikk mer inn på meg enn jeg trodde, så idag når jeg våknet så hadde jeg det vondt. Jeg forstå at det kommer til gå bedre siden jeg har en foster far som kunne ha gjort alt for meg.  La meg forklare det litt bedre. Igår nå jeg fikk den vonde meldingen så leste jeg det noen per ganger og tilslutt bestemte jeg meg for å sende det til fosterfaren min og broren min. Jeg skjønte at hvis det er noen som kunne få slutt på dette så er det de. De har virkelig verdt helter idag. Da jeg sendt til de så tok saken i sinne hender. De ordnet opp i dette med engang, så idag så skulle alle de som hadde hvert stygg mot meg legge seg lang falt å beklage. Det var virkelig tungt for meg å gå inn å møte de,men siden jeg hadde heltene mine ved siden av meg, så kom alt til ordne seg. Jeg vil personlig takke dere. Jeg vet at jeg alltid kan regne med dere. Jeg er så heldig som dere i livet mitt. Ingen forstår hvor heldig jeg faktisk er. 

Senere idag så ble jeg invitert i en jente kveld. Det betyr også mye for meg. Jeg blir ikke så ofte invitert ut, så det setter jeg pris på. Jeg takker gud for at folk kan støtte meg når jeg har disse dagene. Jeg vil også sende ut en hilsen til dere som inviterte meg. Jeg er så heldig som har dere som venninner. Jeg ville ikke verdt noen andre steder enn med dere idag. Jeg hadde det så koselig. 

Stemmene de er der, men idag følte jeg at jeg vant litt. Jeg klarte gå ut å ha det gøy sellom de var der. De ropte på meg, kalte meg, men jeg kom ut å hadde det bra. Det tenker jeg er en bra ting. Jeg vil også takke alle som har skrevet meg ei melding, en kommentar, ringt meg. Jeg takker dere for at dere bryr dere. Jeg prøve mitt beste å få hjelp, men jeg trenger dere mine leser til hjelpe meg. Hjelp meg å få hjelp. Del dette ut i Norge så vi normen kan begynne å ta den psykiske helsen alvorlig, for det er det. 

Et rop om hjelp.

Dagen idag har begynt tøft. Jeg fikk et anfall på skoen og siden da har stemmene vært med meg. Jeg klare ikke konsentre meg. Jeg er utslitt å klokken er halv 4. Jeg vet at jeg må være sterk, men det vanskelig noen ganger. Jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg skal funger resten av dagen. stemmene, folkene det blir for mye. De er over alt. Jeg vil ikke at noen som ikke er ekte skal ta på meg. Hvorfor meg?. Jeg har aldri gjort dere noe. Jeg er en 18 år gammel jente som liksom skal ha hele livet sitt foran meg , men det virke ikke sånn at de vil at jeg skal leve et eneste sek til.  Hvis noen har et tips om hvordan jeg kan klare meg så ta kontakt

 Hallo dere stopp. Jeg er ikke jenta dere er ute etter. Jeg vil bare være alene. please gå bort. Jeg er bare et menneske som prøve leve. Jeg er bare et menneske som prøve å eksistere. IKKE mer enn det å ikke mindre enn det. Hvis det noen  profesjonelle som les dette. Ikke hver redd for ta kontakt  ikke la de plage meg lenger. Dette er min siste løsning. Jeg er så desperat nå. Jeg er drita lei av ha det sånn. 





Hva faen nyter du smerten min

 

 

 

 

 

 

I går opplevde jeg noen som både gjorde meg trist og forbannet. Jeg vet at det jeg blogger om er noe litt spesielt og at kanskje ikke mange tror på at livet er sånn, men slik er det. Jeg for anfaller og hallusinere og det er noe drit. Jeg hadde aldri diktet dette opp. Jeg er ikke slem person.

 

Det å få drit på bloggen er noe helt normalt. Det er ikke bra, men det er del av gamet. Jeg fikk min del i går. Jeg ble lagt i en samtale der folk hadde snakket drit om meg rett og slett mobbet meg. Når jeg så dette fikk jeg et sjokk. Jeg trodde ikke mine egne øyer. På denne siden, så hadde innrømmet at det er de som skriv anonymt til meg. Det jeg tok meg mest nær av var at de hadde skrevet om tisse episoden min. Det finnes ikke morsomt at et annet menneske ikke klare ha nok kontroll at de klare å gå på do, så ender med at de tisser på seg. Det er noe som er trist og leit. Jeg blir så flau når det skjer med meg. PÅ denne siden sitter de å flire av meg å gjør narr av meg. Det er ikke morsomt. Jeg beklager vis jeg såre dere med å ha denne bloggen, men det er så sårende at jeg leser at noen synes det gøy at jeg pinnes. Det å tisse på seg. Det å hallusinere. Det er ingenting å kødde med. Det både skummelt å ydmykende.  Det knuse hjerte mitt at noen kan være, så ond. Hør her. Og miste kontroll er ikke gøy. Det hjerteskjærende å ikke vet hva faen som skjedd med deg den halvtimen eller timen du er borte er fryktelig. Mitt største ønske er å få bort dette, sånn at jeg kan leve et normalt liv. Jeg er lei av å sitte på romme mitt og ser at noen kommer imot meg og rope. Dø DØ ditt ekle menneske. Du betyr ingen for noen. Du det var aldri meningen at du skulle leve. Jeg kan se ansiktet til de som er nærmest meg. Jeg kan se blodrenne på veggen. Dette er så fælt, men jeg må takle dette hverdag.  Jaja dere tenker kanskje herregud denne jenta overdriver så jævlig, men det er til dere er i en sånn situasjon selv. Mange av dere sikkert flydd. Hvor gøy er det når det turbulens å dere ikke kan kontrollere det hæ?  Hvis det er noen der ute som plager andre så slutt. Det er et lives truende spill dere hold på med.

 

 

 

 

 

 

 

 

London og Familie treff

Hei kjære lesere beklager at det er så mye skrivefeil. Jeg jobber virkelig hardt med å prøve å forbedre meg. Jeg tenkte jeg skulle blogge om noe positivt denne gangen siden det i det siste har blidt skrevet mye om ting som ikke har vært så veldig hyggelig for meg.

 

Sommer

Etter en brutal sommer fikk jeg en hyggelig overraskelse, og det var? at jeg skulle få dra til London å besøke familien min, noen av de har jeg ikke sett siden jeg var liten baby. Jeg skulle besøke mine onkler, tanter og søskenbarn, det var både skummelt og spennende. Som dere kan tenke dere så er det ikke så lett for meg å reise med fly på grunn av anfallene mine, så det var ikke bare å reise , og med tanke på at det måtte passe for de som skulle være på jobb. Derfor ble jeg veldig sjokkert når jeg fikk vite at jeg skulle reise. Det var mye frem og tilbake om jeg kunne ta med andre som er min beste venn, Jeg ville ha han med som en mental støtte og jeg tror han hadde veldig lyst å være med, og det fikk han til slutt.

Gladnyhet

Noen dager før jeg skulle dra fikk jeg ennå en gladnyhet, og det var at jeg skulle flytte til byen. Det ble litt mye stress siden jeg måtte pakke til både flyttingen og reisen, men med mye god hjelp fra de ansatte klarte vi det med god margin. Det var som sakt ikke bare å reise med fly siden jeg har flyskrekk og jeg hadde ikke så veldig lyst til å få anfall på flyet så jeg fikk en medisin som het sobril. Jeg skulle gjerne ha skrevet om og vist bilder fra flyturen, men jeg husker ikke noe fra turen siden jeg var under en medisinsk rus. Jeg fikk vite at jeg hadde hatt et anfall på flyet, men at det ikke var så kraftig på grunn av medisinen. Det eneste jeg husker er at jeg ble hentet av tanten min, og hun kjørte oss til Mcdonalds og der spiste jeg nuggets. Dagen etter var også koselig. Jeg var så overrasket over hvor hyggelig familie jeg hadde.

DAGENE i London

Dagene i London gikk fort, men det var så jævlig trist å si adjø. De skjemte meg bort med masse klær og ekstensjon. Inni meg så følte jeg at jeg endelig hadde kommet hjem. Jeg glemte å neve at Moren min også var med. Jeg og hun har hatt et vanskelig forhold, men etter turen har vi aldri vært nærmere. Jeg føler at hun endelig forstår hva jeg faktisk har gått igjennom. Jeg slapp jo ikke unna anfallene, men jeg var så overrasket over at de ikke kom oftere siden det var en ukjent plass, men når jeg tenker meg om så er det fordi i hjerte mitt så var det varmt og jeg var hjemme. Jeg kunne aldri drømt om en bedre tur. De som var med meg av KOA var en stor del av at turen ble vellykket. Jeg følte at de var som en familie og ikke noen som var på jobb og det var utrolig viktig for meg.         

Jeg var så redd for at tantene mine skulle si at jeg var gal eller at de ikke skulle akseptere meg. Jeg var livredd for at de skulle si at jeg aldri fikk komme ditt igjen, men istedenfor så tok de meg inn. Ga meg fantastikk god mat og hjerte varme. De hjalp til og med til under anfallene mine. Nå skal det sies at de jobber i helsevesenet.

Tusen takk familie for at dere aksepterte meg og gjorde en sommer som var helt for jævlig om til noe jeg aldri blir å glemme. <3

Hjem turen var akkurat den samme som oppturen bortsett fra at det gikk litt mer tid til å drite meg ut i Oslo med og gå rundt og spør om folk ville smake hjerte sjokolade. Jeg hadde også trodd at jeg kunne kjøre bil så jeg gikk å ropte det over alt. Godt å vite at jeg ikke husker så mye av dette.   

 



Her ordne ho Tante håre mitt

 






 ny håret på :)

 


 Andre kose sæ

Ungen min

 

kjære lesere 

 

 

I går så skriv jeg om at jeg hadde vært gravid. Tenkte jeg skulle skrive litt om opplevelsen jeg hadde.

 Noen uker etter at jeg kom hjem fra UPS , så hadde jeg sex med en fyr. Jeg er veldig flink med prevensjon ( iallfall nu haha). Noen måneder seinere så viste det seg at jeg var gravid. Jeg var liveredd siden jeg ikke viste hvem jeg kunne snakke med siden at jeg nettopp hadde flyttet ifra foster foreldrene mine så jeg tenkte at jeg var helt alene på denne jorda. jeg viste ikke om jeg hadde noen som kunne hjelpe meg. Jeg husker at jeg bruke flere timer på rommet mitt der jeg bare gråt. Jeg kjente nesten ikke noen i Koa, så jeg anta ikke om jeg kunne stole på de.  Det jeg tenkte mest på er hva de bli gjøre. Jeg var ikke akkurat i en drømme situasjon tanken på at jeg hadde anfaller som var skadelig for meg. Hvordan skal det påvirke et barn ?. Hver gang jeg hadde et anfall så klikket jeg på meg selv fordi at jeg trudde at jeg skadet den mer og mer. Det ente opp med at jeg hatet meg selv. Jeg husker at jeg pleide å se meg i speile å fortelle meg selv hvor fæl var. Hvordan kunne jeg Beatrice Pratt skade et annet menneske. hvordan kunne jeg med meg selv. Hvorfor klarte du alltid å skade andre. Dette gjorde meg selvfølgelig litt sprø og deppa.

Rundt jule tiden så hadde jeg fått litt mage, så da bestemte jeg meg for å fortelle dette til faren. Selvfølgelig så fikk han meg til føle meg verre enn jeg allerede gjorde så jeg ble akutt sendt til Tromsø for at jeg var suicidal . Da jeg hadde vært i Tromsø begynte jeg å bygge selvtillit så jeg hadde bestemt meg for å beholde denne ungen, men da  jeg  bestemte meg så var det allerede foreseint. Jeg var livredd for at jeg hadde skadet den så mye under anfallene og det hadde jeg gjort. Jeg gikk beskjed om at det ikke bare var slagene den har fått men at jeg ikke hadde gitt den nok næring. Jeg var så deprimert. Jeg anger idag på jeg ikke var tøft nok ti å be om hjelp, så den kanskje hadde hatt en sjanse, men jeg vet med meg selv at jeg hadde slette med å bære den frem på grunn av anfallene mine. Det er ingen unnskyldning for å være feig. Hvis det er noen av dere som er redd for si ifra uansett hva det er, så tenker jeg iallfall at  konsekvensen er mye større vis du ikke sir ifra. Det jeg iallfall jeg lært av. Jeg håper at dette kan hjelpe noen av dere 

Hvordan kunne du ikke stoppe når jeg gråt?

Det å være forelsket er ikke lett. Jeg har vært forelsket 2 ganger. Manger tror at jeg er ei hore men det jeg ikke. Jeg har faktisk ikke logge med så mange. Jeg liker å flørte med folk. Det bare fordi jeg er så opptatt av at folk like meg. Jeg føle at jeg må bli likt ellers så går ikke verden rundt. Jeg har ikke så mange venner så de jeg har elske jeg over alt på jord. Dette innlegget skal handle om en fyr som har lekt med følelsene mine i mange år. Jeg trodde at han var min store kjærlighet det viste seg å være feil. Jeg hadde elsket han på den måten og det var skummelt. Siden jeg hva så forelsket som jeg var lurte han meg trillrundt.  Jeg møtte han når jeg var på ferie. ung og dom. vi snakket litt når jeg kom hjem,men han virket ikke veldig interessert så vi stoppet å snakke noe som ikke hva dumt. Noen måneder etter på tok han kontakt med meg. Det var vel hyggelig. Det skulle han aldri gjort for at det var da alt startet. Jeg er en veldig naiv jente. Jeg klare å se det gode i alle mennesker. Ja etter at han hadde tatt kontakt så snakket vi masse også til slutt møttes vi. Det var utrolig koselig og for meg så var han perfekt. Han var perfekt på en merkelig måte. Han respektere at jeg ikke ville ligge med han. Jeg hadde bestemt at jeg ikke skulle ha sex før jeg var 16.  Når han kom hjem så snakket vi videre å jeg var selvfølgelig redd for at han ikke ville snakke med meg igjen siden jeg ikke hadde meg med han. Jente og gutta vis dere er sammen med noen også er dere redd for at den ikke vil ha noen med dere fordi dere ikke vil ha sex med de så ikke ta kontakt med den for da han/ hun ikke verdt det. Vi snakket å var sammen med hverandre. Idag bestemte vi oss for at vi skulle ligge ilag. (Hva 16) Når det hadde skjedd så var det helt greit, men det rare etter på så fikk jeg en rar melding om at jeg ikke måtte si dette noen. Jeg følte meg så brukt. Jeg sluttet å snakke med han på ei stund med når vi ikke snakket så følte jeg meg verre enn når jeg fikk meldinga. Jeg vil bare at han skulle være med meg hele tiden. Jeg var så forelska. Da vi begynte snakke igjen så ble kjærester, men det jeg ikke viste var at han hadde mange kjærester. Han gikk å pulte på alt som fikk. Herregud så kor han lekte med mine følelser. Hver gang jeg følte at jeg ikke klarte han mer så klarte han få meg til å synes synd i han. Han brukte fortiden sin og faren om hvor fæl han hadde vært. Det vanskelig for meg å slutte snakke med fordi jeg følte at jeg var han. Jeg følte at jeg måtte hjelpe han fordi han hadde så vondt. Jeg ville bare at han skulle ha det bedre. Uansett kor jævlig han meg til føle så stilte jeg alltid opp når han trengte meg. Det var vanskelig for meg å se at han viste akkurat hva han sa og gjorde for å få meg til komme tilbake til han. Jeg ga han penger når han trengte det,sex når han trengte det å kjærlighet når han trengte det. Herregud hvor dum er går det ante å være. ja det sikkert det dere tenker. Hvem går tilbake til en person som er redd for å møte deg blant folk. Hvem går tilbake til en person som ikke stopper når du gråter under sex og det verste Hvem faen går tilbake til en person som gjør deg gravid også finn han sex en ny kjæreste å ber deg dra til helvete. Nei en naiv person som alltid ser det beste i noen. Nei person som vil så gjerne bli elske. Det var alt jeg ville. Jeg ville bare være bra nok for han. jeg ville at ha skulle akseptere  meg. Hva gjør man ikke for at noen skal elske deg. Til alle dere som har hatt noen i livet som har manipulert ræva av deg. Det er ikke noe galt med deg, men den person som sitt hjemme å trykke et annet menneske så langt ned bare for at dem selv skal ha det bedre. Det er noe galt med de. Jeg har ennå ikke klart å komme meg over dette, men jeg har null kontakt med han idag. Han har gjort som at jeg kommer til tvile på alle mennesker jeg møter fordi idag. Han har ødelagt meg. Han har fått meg til ville dø sakte. Hvem stopper ikke når et annet menneske gråt under sex. Det skal si seg. Et sykt et menneske. 

jente vis dere er inn sånn situasjon som meg så vil jeg bare at dere skal vite. Det er ikke noe galt med deg. Det er han det nå galt med. Han lyver. Kom dere unna det forholde. Jeg vet at det er lettere sakte enn gjort, men finn noen dere kan snakke med for med engang dere er ute av det forholde så kommer dere til å ha det bedre med dere sev. Det kan jeg låve deg. Det kommer til å være drite tøft først. Du kommer til å se at han går videre uten tenke på dine følelser, uansett hvor mye du burde deg om han. Når dere har kommet dere videre så kommer dere til å vokse. Det er aldri foreseint. 

 

 He can go and fuck himself 

Tisse episoden

Hallo alle sammen. Idag har vært så sliten uff. Dette innlegget skal mest handle om anfall jeg hadde idag.

Jeg hadde et merkelig og ekkelt anfall. Fyflatte hvor flau jeg er.  I kveld fikk jeg et anfall på bade. Jeg er ikke så sikker på hvor lenge det varte, men jeg er ganske sikker på at det varte ei stund. Jeg husker at jeg var på tur å gå i dusjen også plutselig ble jeg kvalm så jeg la meg ned. Jeg klare egentlig ikke huske hav faen som skjedde etter på,men da jeg våknet så hadde jeg rullet i min egen tisse. Fyfader hvor ekkelt det var. Jeg var så flau. Hva skal man si eller gjøre Jeg vet det ikke var min feil, men jeg er bare så flau. Det eneste som var bra var at de som var på jobb gjorde det ikke så flaut for meg. Det var ganske kule egentlig. De fikk meg til å forstå at det ikke var min også gjorde de ikke noe nummer av det. Jeg er ganske sikker på at de ikke flirte av meg også. 

Natta bloggen er egentlig ganske sliten og trøtt nå <3 

Jeg må bare takk Ungmor.blogg.no for at hun ordnet bloggen min så utrulig fint. Takk love you <3

 

Dette skulles legges ut igår men ble ikke sent så jeg legger det ut nu

 

xoxo bea's blogg 

Drømmen min som reddet mitt liv

Hei kjære bloggere for noen dager siden skulle egentlig temaet være drømmer men det ble litt endring i planene. Derfor tenkte jeg at jeg skulle litt om det idag.   Jeg drømmer ofte.  Noen ganger når jeg ser på film så later jeg som om at jeg er en del av  filmen.  Det er så deilig å forsvinne fra alle problemene dine.  Bare for ei lita stund . Den lille tiden du tilbringe med deg selv kan bety, så mye i det lange løpet.   Dette er en av grunnene for at jeg elsker å se på film og serie.  Jeg kan være i en verden der ingen kan ta fra meg drømmene mine.   Jeg er fri til å være meg å herregud hvor jeg elsker å drømme.  Jeg vet ikke hvordan livet mitt hadde vært uten de stundene jeg har for meg selv.   Bare meg å drømmene mine.  Hvis det ikke hadde vært for de flotte  stundene,så hadde jeg følt meg naken. 

Et av mine største drømmer er å bli modell.  Jeg elsker å være foran et kamera. Jeg har hatt del problemer med at jeg ikke føler at jeg er i live. Jeg vet at det høres rart ut, men sånn har det vært i så mange år.Da jeg flyttet fra moren min var sist gang jeg følte at jeg i live. Mange mener at man lever bare for at du har et hjerteslag.   Det er jo egentlig rett sånn vitenskapelig,men jeg mener at det er så mye mer enn å bare ha et hjerteslag.  Før at man skal føle seg levende. Jeg mener at  man skal trives med seg selv å andre.  Du skal ha det gått med det live du har ellers så går du jo bare her som en Zombie.  Det er i hver fall sånn jeg har gått å følt meg mange år nå.  Jeg har  gått å følt at jeg bare er på jorden for å pines, men noe forandret seg for noen uker siden når vi hadde fotoshoot hjemme. Jeg kunne faktisk ikke forklare det men jeg var endelig i live igjen.   Mitt liv var verdt noe.  Jeg var faktisk  på denne jorden for å gjøre noe. Jeg er ikke bare her for å pines. Jeg Beatrice Pratt er i live. Det var en så rar følelse.  Når vi var ferdig med bildene så fikk jeg for å skifte.  Da jeg var for meg sev så begynte jeg plutselig å gråte. Jeg gråt ikke for at jeg var trist og deprimert, men jeg gråt for at jeg var i live igjen. Jeg Beatrice hadde endelig våknet fra døden. Når alt hadde sunket inn så viste jeg at  Jeg var ment for å være foran det kamerat. Det er ikke for at bildene så fine, men for jeg følte meg fin. Jeg følte meg verdt noe.  Jeg trengte ikke lenger å bevise for noen at jeg er bra nok. Jeg var bra nok.  Det var rett og slett min sone.

Jeg heter Beatrice Pratt det tok meg 10 år før  innså at jeg er bra nok. Hvis det er noen i verden som føler at de ikke bra nok så er dere verdt alt. Jeg vet det for jeg har vært der. Jeg sto uten for ei kai og var på tur å hoppe,men jeg valgt heldigvis ikke å hoppe.  Jeg er så glad for det nå. For hvis jeg hadde gjort så hadde jeg aldri fått oppleve at live mitt var verdt noen igjen.  Jeg vet nå at jeg har venner som elsker meg over alt på jord, familie som kunne ha gjort alt for meg, jeg har en kjæreste som jeg elsker. Jeg trodde ikke at jeg kunne elske noen før jeg begynte å like meg selv litt bedre.  Jeg jobber stadig med selvfølelsen min, men jeg jobber også med at jeg må nyte at jeg faktsik lever.  Det er tungt, men akkurat nå er det verdt det. 

 



Dette er et av de 400 bildene vi tok

Har jeg lov å være trist?

Har jeg lovt til å være trist? Jeg har gått og gledet meg til helgen for da skal vi dra til Mosjøen, men er ikke helt sikker på om jeg blir å dra. Jeg har gått å tenkt på hvordan turen blir, men jeg har ikke følt smerten før nå. I dag snakket vi om ligge situasjonen. Dere skjønner at på kvelden får jeg som oftest anfall, så folk er kanskje ikke så giret på å ligge på rom med meg. Jeg vet ikke om det er egoistisk av meg å føle meg litt sviktet eller lei meg. Jeg har så lyst å være som en vanlig ungdom. Jeg ville virkelig ikke at dette skulle skje. Det verste med dette er at jeg er så sint på meg selv. Jeg klandrer meg selv for at jeg har disse anfallene. Jeg vet at anfallene mine har blitt så mye bedre, men i disse tilfellene så er det ekstremt trist.

Jeg klandrer ingen av mine lag venninner. Jeg har full forståelse for at folk føler det på den måten men det er bare sykt trist og leit. Jeg har tenkt tanken på å slutte på idretter fordi jeg har anfall og at kanskje folk er redde for være sammen med meg. Kanskje det er best at jeg slutter? Hvem vet.

 

 

Dagen idag

I dag skulle jeg egentlig på skolen men det ble ikke sånn så jeg brukte heller tiden på å sove. Da jeg våknet, tok jeg meg en rask men behagelig dusj. Da jeg var ferdig med det så dro jeg på manuellterapi. Da jeg var ferdig med det kom vi hjem og startet på dietten jeg har begynt på. I dag var det kylling salat. Det va sykt godt. Da vi hadde spist skyndet vi oss til byen for da hadde jeg friidrett trening og ei stund etter det så hadde jeg fotball trening. 

Jeg har  egentlig ikke gjort så mye idag. Det har vært en helt grei dag .

 

Anfallet

I dag hadde jeg et anfall på badet i dusjen. Det varte ca 10 min og var et ganske rolig anfall. Jeg følte meg fanget... ikke så rart i og med at jeg lå i dusjen:P Før jeg fikk anfall følte jeg meg kvalm og kastet opp. Jeg hadde lite i magen så det var stort sett bare magesyre, noe som gjorde det ekstra ubehagelig. Så besvimte jeg og hallusinerte, men de ansatte klarte å snakke meg ut av det.

 

xoxo Bs blogg;*

Levende vegg

Denne helgen har vært skikkelig travel, og dagen i dag har ikke vært noe annerledes. Men en ting helga har til felles med dagen i dag, er at den har vært koselig. Det begynte med at jeg ble vekt klokken åtte av en "nydelig" musikk ( God morgen Norge, med Vinni). Vi skulle kjøre til Sortland for å spille kamp. Jeg har gått og gledet meg så lenge til å spille kamp igjen, etter det pinlige tapet for Medkila. Men det gjorde det ikke lettere å stå opp for det... Da jeg endelig klarte å sto opp satte vi kursen mot Sortland. Bilturen gikk veldig greit. Ikke at jeg vet så mye om den, da jeg sov hele veien, men, men... Da vi kom frem fikk vi en sjokkerende nyhet om at vi bare var ti spillere. Etter litt frem og tilbake bestemte vi at jeg skulle stå i mål, for vi hadde ingen keeper. 

Damekampen i Blåbyhallen mellom Sortland og Mjølner preges i stor grad av jevnt spill og sjanser på begge sider.

Sortland gikk opp i ledelsen ved Nok Sangholm som serverte en flott scoring. Like etterpå gikk Mjølner opp og utlignet ved Marlene Jakobsen. Etter en halvtimes spill sørget Annabel Batal for at Sortland gikk opp i ledelsen igjen med 2-1.

Like før lagene gikk til pause, klarte Mjølner å utligne. Det var Marlene Fikseth Jakobsen som sørget for at stillingen ved pause ble 2-2.

Andre omgang ble ikke helt målløs, men kampen svingte mye og Mjølner spilte nok best.

Sortland fikk frispark like utenfor 16-meteren etter felling. Det endte med skudd på muren og retur utenfor buret.

Det ble istedet Mjølner som gikk opp til 3-2 ved Marlene Fikseth Jakobsen

Kampen endte 3-2 til Mjølner.

Et lite referat fra kampen fra Bladet Vesterålen. Men de glemte å få med det viktigste; at vi var bare ti spillere hele kampen og hadde ingen innbyttere. Det var en heroisk innsats fra alle spillerne. Disse kampene er spesielt morsomme å vinne. 

Da vi var ferdige med kampen og hadde feiret litt, besøkte vi søsteren min. Hun var forresten å så på kampen, noe som gjorde det spesielt morsomt. Vi kjørte til Stokmarknes, og der grillet vi litt pølser og satt og snakket litt om det gamle. Hun er forresten bare 10 år. Det er så morsomt å møtes, for det skjer ikke så ofte da vi ikke bor sammen. Men vi skal heldigvis møtes snart igjen. Etter noen timer var det på tide å kjøre hjemover. Vi stoppet på Sortland for å få oss en liten matbit, før vi skulle stoppe og spise i Bjerkvik, ironisk nok. Sånn ca ved Kongsvik fikk jeg et anfall. Anfallet startet i bilen med hoderistninger. Da jeg virket litt bevisst ville jeg ha luft, så da ble jeg tatt ut av bilen. Det gikk egentlig på det gamle, jeg var ikke så mye bevisst, men reagerer mye på lyd. 

Da jeg våknet var jeg veldig sliten og kvalm, men jeg klarte ikke å spy. Før vi kom frem til Bjerkvik. Der spiste vi litt mat, men det varte ikke så lenge før vi dro. Jeg ble fort dårlig så da dro vi rett hjem. 

Nå sitter jeg her og blogger litt og slapper av før jeg skal ta kvelden. Beklager at jeg ikke blogget i går, men det var veldig hektisk med vasking, middagslaging, turer til stadion i tillegg til at jeg var veldig dårlig.

Morgendagens temaer er;

- drømmer

- dagen i dag

- og hvis dere er heldig får dere kanskje et til

PS. Husk å komme med musikktips! 

XOXO Beas blogg

 








musikk tips

Hei kjære lesere, jeg sitter her å kjede meg. Jeg sitter også å høre igjennom sangene mine å jeg begynner å bli ganske lei av mine sanger, så jeg tenke at dere kunne gi meg litt musikk tips.

Jeg hører egentlig på det meste er ikke så glad i hardrock og metall, men eller så liker jeg det meste. Jeg hadde settet pris på om dere kunne være så snill å sende noen sang tips.

Jeg later ikke

I går hadde jeg besøk av en kompis vi satt og snakket litt om Anfallene mine også sa han noe som jeg syntes var ganske fornærmende. Han sa at mange tror at jeg later som om jeg har anfall for å få oppmerksomhet. Jeg kjente at jeg ble ordentlig lei meg. Jeg var faktisk litt frustrert. Det som slo meg var at tenker virkelig folk det om meg. Hvis de tenker sånn er det ikke rart at jeg ikke blir invitert ut sammen med folk. Jeg sluttet å puste mens alle de fæle tankene surret rundt i hodet mitt. Når jeg fikk tenkt litt mer så bestemte jeg meg for å skrive et blogginnlegg om akkurat dette, og her sitter jeg.

Alle sammen som har en forståelse om at jeg later som jeg får anfall. Jeg sier bare en ting; tenk om igjen.  Jeg er en 18 år gammel jente som måtte  flytte fra den beste foster familien som finnes. Jeg vet at vi kunne krangle og sånt, men det er helt vanlig i en familie med 6 eller mindre. Jeg måtte også bruke et halvt år på et institusjon. Det er ikke noe noen egentlig vil. Når man er 18 så vil man feste,danse, flire, flørte. Kunne ta valgene sine selv. Hvorfor i alledager  skulle jeg late. Jeg er syk men jeg er ikke gal. Jeg får så mye oppmerksomhet og det er ikke det jeg vil. Jeg har lyst til å kunne gå meg en tur uten at jeg har folk som følger etter meg. Jeg har lyst å kunne feire høytider sammen med familien min. Når jeg ble syk mistet jeg nesten alt. Jeg mistet mange venner,familie, og  ikke nok med det så mistet jeg evnen til å være selvstendig og det førte til at jeg mistet meg selv. 

Når jeg har Anfall har jeg det så jævlig . Ingen ord kan beskrive hvordan jeg har det. Det er derfor jeg blir så utrulig lei meg når jeg hører at folk trur jeg later som. Jeg ville aldri ha pisset sånn på mine venner og familie. for det er det jeg hadde gjort hvis jeg hadde latet som. Jeg hadde også pisset på meg. Jeg føler at de som trur at jeg later sitter en plass på denne vide jorden og dømmer meg. De er rett og slett uvitende. Det er akkurat som at folk her i verden dømmer homofile, bifile, transer. Hvordan kan du sitte å dømme folk når du ikke har noen anelse om hva som skjer i hverdagen deres. Du vet ikke hva de føler,hva de tenker. Jeg kan ta deg bra dæven på at du faen ikke vet hvilke smerter de går igjennom for å prøve å bli akseptert i dette samfunnet. 

Alle mennesker uansett hvor mye de vil innrømme det eller ikke, føler et behov for å bli akseptert eller at de føler at de må være normale. Jeg hører ofte at noen på min skole kan si. skjerp deg hvorfor invitere du de,  de er jo Tapere. Hvordan kan du si det. Hvem er du til å bestemme at noen er tapere. Jeg skal fortelle deg en ting. Du er ingenting i dette store samfunnet. Hvis du sminker deg rett, har de rette klærne, henger med de riktige folkene. Det vil ikke si at du er noe i dette samfunnet. Du er noe hvis du gjør noe for noen. I det lange løp så er du noen. Hvis du føler et behov for å dømme andre. Gjør det, men du kan ha nok respekt for de, til at du for faen prøver å sette deg i deres sko før du dømmer de.

Jeg later ikke som. Jeg er syk, min drøm er å en dag kunne være så frisk at jeg kan få selvstendigheten min tilbake,  så igjen til dere som sir at jeg later. Tenk igjen.

 




Dagen idag ækelt med greit

I dag har vært en sykt hektisk dag. Da jeg våknet dro jeg rett til fysioterapi selvfølgelig var timen forsinket,så jeg satt der i nesten en halv time før jeg fikk komme inn. Da jeg kom inn så snakke vi litt om hvorfor jeg kom. Da forklarte jeg at jeg hadde problem med hælen min. Da begynte han undersøke litt og etter hvert fant han ut jeg var tverrplattfot 

Det er Dersom buen som går på tvers er sunket ned eller mangler,kalles tilstanden oftes tverrplattfot. Det er ikke uvanlig at begge buen i foten, både på langs og på tvers, er sunket ned. 

Han fant også ut at jeg betennelse i hæl,så han skulle behandle den  med en sånn type laser trykking under beinet.   Det var sånn seriøst vondt skal jeg si dere, men det verdt det.  For smerten jeg har under  hælen mye verre.  Da jeg var ferdig hos han så måte jeg skynde med til trening, men jeg trente ikke på grunn av behandlingen.  Etter det så dro vi handlet grill mat på grunn av det flotte været vi hadde i Nordland idag.   Det var så godt med grillmat.   Grillmat er en av mine favoritt mat.  Det er godt og lett.   Da vi var ferdig,så hadde jeg endelig litt tid til å slappe av litt før jeg måtte dra å vaske på Parken. Det var seriøst så ekkelt. Da jeg kom jeg måtte jeg gå i dusjen for å skrubbe av meg alt det ekle jeg hadde vært så uheldig å  kommet borte på de  2 timer vi vasket.  fyfader det for næsty ass. 

Det som kommer nå ennå æklere.  Når jeg var i dusjen så startet anfalle mitt.  Jeg begynte med å spy noe som har blitt veldig vanlig i min hverdag. Jeg har spyd i nesten 3 uke i strekk nå. Vi har vært hos legen å tatt huoe hvis med prøver.  Håper virkelig at de finner ut av dette for det er sykt ekkelt altså. Da jeg var ferdig å spy så begynte Anfalle.  Jeg kan ikke skrive så mye om det siden at jeg faktisk ikke huske noe. Det eneste jeg vet er at jeg var i dusjen når dette startet å ente på terrassen.  Jeg blir så flau når jeg våkner naken. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre.  Har bare lyst å krype inni meg å ikke komme ut på ei god stund. 

Dagen idag har vært hektisk men generelt godt og greit . Jeg har vært sammen med flotter mennesker i hele dag.  Da har man ikke noe å klage over. En ting til som jeg må tilføye.  Jeg fikk ei melding av en av mine bestevenninner å jeg bli så utrulig glad. Tusen takk for at du tok kontakt <3 

 

 

- Imorgen skal jeg skrive:

 

- dagen min

- Hva jeg har hørt

- kanskje et til

 


 

Natta leser keep on reading

 

 

Utviklingen

 

I går sa jeg at jeg skulle skrive om utviklingen av Anfallene mine. Anfallene min har blitt så mye bedre, det er stadig mer  positive tegn. Jeg kan noen ganger føle at jeg er på tur å få anfall og det er sykt. Jeg føler med mye sterkere enn jeg gjorde før. Det er så godt å se at de anfallene ikke styre live mitt like mye som de gjorde før. Jeg er min engen herre ingen anfall kan holde meg tilbake. Jeg er akkurat som andre jenter på min alder.

Vi hadde et møte på Onsdagen der mange som hadde noe med meg var på. Vi snakket om veien videre og de var veldig positive til å la meg for litt mer pusterom. De klarte å skjønne at jeg er en ungdom som ikke har lyst å føle at jeg sitter i buret. Jeg skal ikke bli mer straffet for jeg har anfall.   

Anfallet mitt akkurat nå

- Spyr 

- Riste

-  Treng ofte luft

-hallunasjoner 

Noen ganger er anfallene  voldsom, men det har blitt bedre. 

                        

 

- I'm still standing 

 

 


Tilbake igjen

Hei,  jeg vet at jeg ikke har blogget på ei stund, men jeg er tilbake nå. Jeg har ikke blogget på grunn av jeg har vært veldig deperimert. Jeg ville ikke at noen skulle få en forståelse på at anfallene mine gjorde meg så lei og trist. Jeg har hatt en veldig tøff tid med veldig mange nedturer men når ting er svartest så kan det bare bli lysere. Nå har jeg kommet der. Jeg føle ikke lenger at live mitt er så leit. Jeg har klart meg igjennom denne tiden pågrunn av jeg har verdens beste venner og Familie. 

 

En av grunnen for at jeg var så nede som jeg var fordi at jeg hadde mistet troen i meg selv. Jeg hadde mistet  meg selv på en måte som jeg aldri gjort før.  Jeg følte at jeg ikke var verdt noe. Selv om folk fortalte meg at jeg var helt fantastisk og at jeg måtte prøve å komme meg ut av denne forferdelige perioden, men det var så vanskelig. Jeg trodde at jeg var ferdig med alt dette. Det som gjorde alt veldig forferdelig var at de vennene jeg trudde var mine ekte venner viste seg ikke å være det. Det er tungt å vite at vennene dine bryr seg så lite om deg at vis jeg skulle ha død idag så hadde aldri vist det, men alle kan ikke være perfekte. Jeg skjønner godt at når man er ungdommer så kan man ha det travelt,men man har det ikke så travelt at man ikke kan ringe,sende ei melding. Nei det trur jeg ikke, men det er heldigvis ennå gode mennesker på Jorden. Jeg har fått mye hjelp fra Kjæresten min Andre<3 og bestevenninnen min Nora og venninnen venninnen min (men jeg vet ikke helt om jeg kan nevne navn så jeg gjør det ikke)  og selvsagt har mine fosterforeldrene hjulpet meg som de alltid gjør. Jeg vet ikke hvor jeg hadde vært i verden hvis det ikke hadde vært for disse flotte menneskene. 

 

Jeg har full forståelse for at det kanskje kan være vanskelig å være sammen med meg siden at jeg har disse anfallene, men jeg vil bare at alle sammen skal forstå at jeg er et menneske og en ungdom som veldig lyst å ha venner. Jeg har lyst å være sammen med folk.  Jeg vet at jeg har de anfallene, men jeg jobber hver dag med å prøve å bli kvitt de anfallene, men jeg har det mye bedre nå. Jeg jobber hverdag med selvtiliten min. 

 

Life is hard sometimes, but when life is the hardest it just can get better

- I morgen skal jeg skrive litt om utviklingen av anfallene mine og de gode dagene 

Sliten

video:win20150415005237


Jeg er i en veldig usikker periode i livet mitt. Jeg vet ikke helt hvem som har ansvaret for meg siden at jeg er 18 år gammel så vet jeg ikke helt hvem som passe på meg. Jeg vet jeg bor ennå i KOA systemet, men det er forrvirrende for meg siden at alle samme slutter og sånt. Jeg har ikke så veldig lyst å være på en så usikker plass. Jeg pleier ofte å tenke på hvordan tiden i KOA systemet har vært og jeg er ikke så veldig fornøyd.  Jeg tror at jeg egentlig bare savne å ha en plan. 

 

Britney Spears: I'm Not a Girl, Not Yet a Woman




Hva gjør man når man har lyst å skjære seg?

hei, jeg har ikke vært på skolen idag. Det gjør meg bare trist å lei. Jeg vet at jeg ikke kan noe for at jeg er syk,men det gjør noe med meg når jeg ikke er på skolen. Jeg har hatt en utrulig tøff dag. Etter helgen så har alt bare sunket inn. Jeg har ikke fått tenkt eller slappet av i helgen på grunn av bursdagsferingen. Jeg begynte å føle presse seg allerede på lørdag når jeg var i dusjen. Jeg følte at hjerte mitt holdt på å eksplodere. Jeg har vært så stresset at jeg ikke har sovet ortenlig på nesten ei uken ikke nok med det så har jeg spist veldig lite. 

Jeg har vært så stresset på grunn av at jeg ville at alt i bursdagene skulle gå fint. Jeg har godt å tenkt på alt og alle. Jeg ville ikke at noen skulle kjede seg eller at noen skulle snakke stygt om når jeg det var ferdig. Jeg følte at jeg måtte bekymre meg for dem og meg selv. Jeg vet at jeg har sagt at jeg ikke vil at alt skal handle om anfallene mine,men jeg må innse at jeg faktisk er syk

Det er så vanskelig å passe på at du er syk når du føle deg frisk.  Da jeg var på romme mitt idag å spiste så fikk jeg plustelig lyst å skjære meg selv ikke for at jeg hadde lyst til å dø,men fordi at jeg hadde så mye stress inni meg at jeg egentlig ikke aner hva jeg skal gjør. Når jeg har følte meg nedenfor før så har jeg vært innlagt på UPS for min egen trygghet, men hva gjør jeg nå som jeg er 18? 

Jeg hadde et anfall i som varte ca 20 min. Da jeg våknet så følte jeg ingenting. Jeg hadde ennå alt presset som jeg har følte på inni meg. Jeg trodde jeg hadde anfall for å få ut stimet jeg hadde i meg. Jeg kan trygt si at jeg ikke har fått ut noe idag.

 

Det hjelp

Wiz Khalifa: See You Again 


Hør på denne sangen også tenke på du på hva du har rundt og hva du blir å  kommer til? 
Når jeg hører denne sangen så tenker jeg på at det finnes håpe. Det sier meg at jeg kommer til å møte alle jeg savner og alle jeg engang har mistet.
Når jeg var i dusjen i sted så hørte jeg på denne sangen om og om igjen. Jeg kunne nesten føle at jeg var sammen med de gamle sjelene.  jeg kunne også føle at de  jeg engang  måtte ta farvel med at de var sammen med meg.
I noen miuntter hva vi alle samlet. Da sangen var ferdig,så hva jeg ikke redd for at jeg aldri skulle treffe de igjen. Jeg hadde et håpe om at en dag så blir å møtes.
Denne sangen for meg også til å nytte alle dagene jeg har med min familie og venner. Jeg er så glad at alle dere har holt ut med meg i så mange år og jeg gleder meg til fortsettelsen. Tusen takk for alle de gode dagene vi har hatt sammen og de dårligere for det har gjort oss sterkere. 
Denne sangen har virkelig truffet hjerte mitt. Det har hjelpet meg på en måte som ingen andre sanger har hjolpet meg. 
Jeg elsker musikk. 
Når jeg hellusinere så er musikk det eneste som kan hjelpe meg til å få kontakt meg virkeligheten, vis ikke virkeligheten iallfall musikkensverden.
jeg må også si en liten hilsen til ei av KOA ansatte som sluttet idag. Jeg kommer til å savne deg masse. Vet at vi ikke har hatt det beste kjemiet, men jeg har blitt litt glad i deg. Jeg håper du blir å trives kjempe mye i den nye jobben din.



18 år

I dag feiret jeg 18 års dagen min nærmeste venninner. Vi spiste kyllingvinger med ris, nam nam! Etterpå spiste vi kaker, is og mye annen snacks, noen i KOA bakte oreokake og brownies og det var sykt godt. Da vi var ferdig med maten, lekte vi en god gammeldags lek, selveste stolleken mens vi hørte på gamle hits. Jeg var i finalen, men tapte. Jeg kan selvfølgelig ikke vinne alt vet du.

Da vi var ferdige med stolleken hoppet vi over til et nytt, spennende, artig spill som heter Ryktet Går. Det er nesten som hviskeleken bare at du skal tegne og så skal noen andre gjette hva du har tegnet, dette er sykt gøy siden ingen av oss er noe særlig flinke til å tegne. Vi flirte masse av tegningene, og vertfall da jeg skulle tegne kaninører. For å si det sånn så lignet det ikke på en kanin! Jeg har fått mange talenter, men jeg skal si dere at å tegne er ikke et av de! 

Da vi var ferdig med Ryktet Går så gikk vi rett bort til favoritt spillet mitt, nemlig Singstar. Det var spesielt artig siden det var den gamle singstar som er til playstadion 2, vi hadde platene Norske hits, Norsk på Norsk. Det var spesielt gøy siden det var mange gamle norske sanger som vi brukte å synge masse på når vi var mindre. Jeg tok en del videoer, men tenkte å spare dere for det, haha for å si det sånn alt var ikke like bra! Det var kjempe koselig og alle sang med. 

Dagen i dag har vært super koselig, og håper dagene som kommer blir like bra! Jeg hadde ikke noe anfall i bursdagen, men et anfall når gjestene hadde dratt. Vet ikke så mye om anfallet, men varte ca 15 min. Håper at jeg får anfall før jeg skal dra ut i morgen å feire enda mer. Det beste hadde selvfølgelig vært å ikke fått anfall i det hele tatt, men men. Til slutt må jeg bare takke til alle som kom og feiret sammen med meg! Og selvfølgelig alle de fine gavene jeg fikk.

 

Nå skal jeg og Nora, ei venninne legge oss, natta <3 

Bilderesultat for rykte går spill 

Her er et bilde av spillet Ryktet Går.

 

 

Bursdags barnet

video:win20150409235148

 

I dag har jeg bursdag. For 18 år siden kom jeg til verden Beatrice Pratt. 

 

Liverpool-seier

I dag var den store skoledagen. Juhu! Jeg begynte da på skolen klokken 12. Heldig for meg. Da jeg kom på skolen hadde vi norsk. På skolen så vi en veldig lærerik film, men jeg har sett en lignende film før og jeg liker sånne filmer. Jeg kan ikke akkurat fortelle dere hva den heter for det husker jeg ikke akkurat nå. 

Da vi hadde hatt matte en stund skjedde det som ikke skulle skje. Jeg fikk et anfall. Jeg liker ikke å ha anfall på skolen. Jeg vet at ingen ser meg, men det er bare det at jeg vet at jeg har det på skolen som gjør det tungt. Det får meg til å føle meg unormal, og alle ungdommer har lyst til å føle seg mest mulig normal. Det var et kraftig anfall, men ingen  skade skjedd. Jeg rakk å gå ut av klasserommet før anfallet begynte. Det vil si at jeg mest sannsynlig hallusinerte før jeg gikk inn i anfallet. Det var veldig greit at jeg klarte å komme meg ut av klasserommet. Jeg vil mest mulig skåne andre personer for anfallene mine. Jeg vet selv at anfallene mine kan være vonde å se på, for jeg så en gang en video, og jeg vil ingen andre så vondt. Anfallet varte ca 25 minutter.

Da vi kom hjem så skulle vi rydde litt i boden og da fant jeg mange bøker og mange gode karakter fra ungdomsskolen. Det er ganske gøy å rydde gjennom gamle saker. Man vet aldri hva man finner. Og i mitt tilfelle fant jeg mange lipglosser. Lucky me. Jeg ville heller ha funnet masse penger. Men alle kan ikke være så heldig, hva?

Da vi nærmet oss slutten kom det en deilig duft fra kjøkkenet. Det var signalet på at tacoen var ferdig. Jeg elsker taco nesten like mye som jeg elsker kyllingvinger. Jeg skal si dere at tacoen smakte fantastisk godt. Under middagen snakket vi om et veldig interessant tema. Det fikk meg til å tenke litt. Er verden helt som vi tror?

Etter maten var det tid for fotballtrening. Siden jeg har skadet armen trente jeg bare halve treningen, men det var deilig å få rørt kroppen litt uansett. På treningen var vi egentlig ganske mange. Jeg liker det når vi er mange på trening fordi da kan vi gjøre mer. Jeg har virkelig trua på laget vårt for det er mange gode spillere på laget. Vi må bare være flinke til å utnytte egenskapene våre. Jeg syns vi har en veldig dyktig trener, så med han tror jeg vi kommer til å nå langt. Før treningen hadde vi et møte der vi skulle sette opp egne mål. Mine mål er å score mål og utvikle meg som spiller. 

Da treningen var ferdig måtte vi skynde oss hjem for å rekke andre omgang av Liverpool-kampen. Det var en veldig nervepirrende kamp, men vi vant heldigvis 1-0.  Når jeg ser på fotball er det nesten som å ha jul om og om igjen. Det er så spennende at det nesten er som å sitte å åpne gaver. Fotball er en helt fantastisk ting, spør du meg. 

Nå sitter jeg her og skal endelig hoppe i dusjen.

Hva skal du gjøre i dag?

Hva har du gjort i dag?

Har du dusjet?

 

god dag

I dag våknet jeg klokken elleve på grunn av skolestart i morgen. Buhu, Når jeg hadde stelt meg spiste jeg frokost og så kjørte vi en snartur til byen for å kjøpe meg et nytt fatle. Det visste seg å være det gamle fatlet.... Kor ironisk. Da vi kom tilbake til selveste Straumsnes så fikk vi besøk av VOP (voksenpsykiatrien). Dette var en av de vellykkede VOP-timene. Vi snakket mye om at jeg følte meg litt fanget og om hvordan vi kunne jobbe fremover. 

Da timen var ferdig fikk jeg et anfall som varte i ca 30 minutt, det var et veldig smertefullt anfall pga armen. Da jeg kom til meg selv igjen så hadde vi en lang og koselig samtale alle mann, og mimret om gamle anfall. Det er veldig greit å kunne flire litt av anfallene, slik at det ikke bare blir så seriøst. Så hoppet jeg i dusjen. Da jeg var ferdig med å dusje spilte vi Alias. Midt under Aliasen kom det to sprudlende jenter, jeg skal si de lagde liv. De ble da kastet rett inn i Aliasen og det verste av alt er at de vant. Da Aliasen var ferdig spiste vi middag, det var ikke akkurat favorittretten min, men det smakte helt greit. Det var forresten fisk. Da vi var ferdige å spise begynte den store bursdagsplanlegginga, dere skjønner jeg blir 18 om tre dager. Det har aldri vært så morsomt å planlegge bursdag. Da vi var ferdig med å planlegge bursdag måtte vi prøvesmake brownies, med glede. Jeg synes browniesen var vellykket. Vi avsluttet dagen med å flire, snakke og mimre om det gamle. Nå sitter jeg her og er klar til å legge meg. Det har vært en veldig koselig dag med masse å gjøre. 

 

  • Hvordan har dagen deres vært? 
  • Har dere sprøe venninner?
  • Har dere snart bursdag? 
  • Husker dere 18-årsdagen deres?

 

God natt og sov godt

 

 

skaden

I dag har dagen ikke vært så spennende. Jeg startet dagen med å se Ringenes herre ringes brorskap. Det var ikke akkurat min type film, jeg brukte meste parten av tiden på facebook. Da filmen endelig var ferdig så var det faktisk tid for middag. Vi lagde pølse og potetmos og det var overraskende bedre enn vanlig. Etter middag tok jeg bare livet med ro og så på tv, jeg så på et program som heter når gutta lager bryllup. Det er et sykt bra program og jeg anbefaler det videre. Da det var ferdig startet Manchester City vs Crystal Palace. Dette er 3 gang på rad at det laget jeg heier på taper. Fotball lykken min har snudd. Da kampen var ferdig fikk jeg en telefon fra en veldig god venninne. Vi snakket lenge, det er ikke ofte jeg får snakket med henne så det er veldig gått når vi endelig snakker. Jeg gleder meg til å møte henne i helgen. Mitt under samtalen med venninnen så begynte Andre å krangle med meg for en eller annen grunn. Jeg måtte legge på å krangle med han videre. Når vi hadde kranglet en stund ble vi aldri enig men vi avsluttet samtalen med å flire. Når vi hadde blitt venner fikk jeg et anfall som varte i cirka 25 minutter. Det var et veldig veldig voldsomt anfall. Bilde nedenfor vil vise hvor voldsomt. 

Hytte tur

Hei jeg fikk dessverre ikke blogget i går p.g.a jeg var på hyttetur i Gratangen med shærsten. Jeg dro lørdags formiddag etter Liverpool kampen. Jeg var utrolig skuffet etter resultatet, men jeg mannet meg opp å smurte på et smil etter en varm deilig dusj. Da jeg kom på hytten ble jeg tatt i mot med åpne armer. Vi rullet oss sammen og hadde Gratangen påskeegg jakt etter vi hadde spist en super middag. Senere på kvelden spilte curling table og Fantasi, men før vi gjorde det så gikk vi en liten tur i selveste Gratangen. Under turen fikk jeg et anfall som varte i cirka 25  minutter. Under anfallet begynte jeg å løpe vilt rundt i skogen der vi hadde gått tur. Anfallet var et kraftig anfall.  Jeg var sliten men samtidlig gikk det veldig greit siden vi trengte ikke asisstanse fra KOA.

 

I dag hadde vi Gratangen Internasjonal påske orientering quiz med lag, men vi kommer tilbake til det. I dag våknet jeg klokka 12 og gikk rett ned i matlagingen. Jeg har aldri laget lammelår før uten fosterfaren min før så dette var veldig spennende. Men jeg skal si dere at jeg tok mange telefoner til Skjomen haha. Etter 5 timer med matlaging så var det endelig klart før mat. Maten ble en suksess og alle sammen var fornøyde til og med shærsten. Etter maten var det endelig klart for Gratangen internasjonal påske orienteringsquiz med lag o o o o o o. Det det gikk ut på var at vi ble delt inn i 3 lag, så måtte vi finne postene ved hjelp av gåter. På alle postene var det spørsmål. Man fikk 1 poeng for hvert riktig svar, 1 poeng til gruppen som var raskest gjennom løypa og 1 poeng til gruppen med best samarbeid. Dere kan "gjette" hvem som vant haha. Etter den store orienteringen var vi alle sliten og mette og premien smakte gått. Da vi kom hjem satt vi å så på den store VM finalen i curling mellom Norge og Sverige. Selvfølgelig taper Norge når jeg endelig for tid til å se på det. Etter jeg curlingen skulle jeg bare en snartur på do og så husker jeg ikke mer. Når jeg gikk på do fikk jeg anfall. Anfallet varte i cirka 10 minutter. De sier at det var et ganske greit anfall og det liker vi. Det var ikke et kraftig anfall, jeg var faktisk merkelig glad når jeg våknet og det var pussig. Alt i alt har det hvert en super helg og det var kjempe fint for meg å dra på hytta. 

Jeg hadde dessverre glømt laderen hjemme så jeg fikk ikke tatt noen bilder. :)

 

Prikking i pannen

Hei idag hadde jeg et anfall som varte i ca 20 min. De sa at det ikke var et kraftig anfall. Anfallet var på soverommet mitt. Det er en veldig grei plass å ha anfall for da slipper vi å tenke på at noen av skal lande skjært. Når jeg hadde kommet til meg selv igjen så kjente jeg prikking i pannen. Det prikket ganske lenge. lurer på hvorfor?

Jeg har ikke ellers gjort noe spesielt idag bortsett fra å gå meg en tur. Jeg gikk opp til togbanestajonen. Det var veldig frede å være alene litt. Når jeg er alene så for jeg tenke i fred. Noen ganger er ikke det så lurt mens andre ganger er det best for meg menmen sånn er nå livet.

Jeg har ennå ikke kommet meg igjennom den tøffe tiden min,men jeg håper at det lette litt på trukket når jeg drar på hyttetur i morgen. Jeg har virkelig lyst å finne svar på alt det rotet jeg har i hode. Jeg klare ikke å forstå hvorfor alt er så svart. Jeg klare ikke en gang å gråte det ut det bare sitter fast i kroppen min.

Nå sitter jeg her på tur å legge meg så natta alle sammen :)

 


Sove godt alle sammen

 

Den traumatiske hendelsen

video:win20150403142652


Dagen idag og Anfallet

video:win20150403003836


Depresjon

Rundt høytider så pleier jeg å bli mer og mer deprimert. Sånn har det vært de siste årene og det ser ut som det ikke ta slutt.  Det som er at jeg aldri har følt med deprimert i påsken før. Jeg elsker påske. Jeg personlig synes det er bedre en jul og alle andre høytider. Det er ikke bare fordi at påsken i seg selv er en flott høytid,men det er fordi vi hadde en super flott tradisjon. Vi moret oss hele tiden. Det var quiz,skiløpe,påske egg jakt, film,koselig selv skap ikke nok med det så var det Reinøya. Jeg elsket å være på Reinøya. Det er en spesiell plass. 

Jeg synes det er så rart at jeg er så trist om jeg er nå. Hvordan kan følelsene forandre seg så fort. Når jeg var sammen med fostefamilien min så var jeg i himmel. Ingenting var galt. Hva har skjedd nå? Jeg klare virkelig ikke styre mine følelser. Jeg vil bare gå tilbake til sånn jeg hadde det for 2 dager siden. Hver gang jeg ikke er sammen med de jeg elsker så føler jeg at noe mangler. Jeg føler at en stor del av meg er borte.  

Jeg er en familie person. Det rart siden jeg stort sett har vær alene. Jeg innså at jeg trengte en familie når jeg var 17 år og da jeg fikk den fæle nyheten om at jeg ikke kunne bo sammen med fosterfamilien min. Det var da alt slå meg.Hva jeg hadde rundt meg. Hva jeg ville ha rundt meg, men er det for sent. Nå er jeg alene på Størmnes sammen med Koa. 




HALLUSINERING.

 Dagen begynte med at jeg ble vekt å jeg liker ikke å bli vekt når det er ferie. Jeg liker iallfall ikke å bli vekt når jeg har hodepine. Jeg var drit sur når jeg våknet idag. Det er uvanlig for meg. Jeg er ikke den blideste på morgen, men pleie ikke være i et så dårlig humør som jeg var idag. Jeg synes det var trist å våkne med et så dårlig humør etter den flotte dagen jeg hadde igår. Dagen min ble ikke nå bedre skal jeg si dere. Når jeg endelig hadde våknet å spist frokost så dro vi bakken. Det var kjempe trivelig i bakken  før jeg fikk anfall. Jeg hadde anfall i nesten en time. Det er sykt lenge å uvanlig. Jeg har hatt lengre anfall men anfallene pleie ikke å være så lenge. Når jeg våknet fra anfall et så gikk jeg i kulde sjokk. Jeg var redd å iskald. Når jeg våknet så hadde jeg fått et lite hukommelsestap så jeg viste ikke at jeg var i slalåm bakken og at jeg hadde fått anfall i heisen. 

Jeg liker ikke å få anfall på offentlige steder for å være helt ærlig så hater jeg det. Jeg vil ikke la mine anfall gå ut over andre folk, sånn som idag. Idag så var det ikke trygt for folk å heise på grunn av meg. Jeg hater å leve med en sånn skyld følelse. Som sagt så hakke dagen vært så bra. Når jeg kom fra bakken så var jeg i sjokk. Ting hadde ikke sunket inn. Jeg hadde ikke helt blitt fortalt hva som hadde skjedd i bakken idag, så jeg var litt forvirret, men live ble ikke lettere når de fortalte hva som skjedde. 

Når de fortalte meg hva jeg hadde gjort så fikk jeg så dårlig samvittighet at jeg gikk inn i et nytt anfall. Denne gangen så begynte jeg å hallusinere. Det var en kraftig hallanisjon også. Det var helt jævlig. Jeg hørte mange unger som kjeftet på meg fordi de ikke fikk kjøre ski. De hatet på meg. Ikke nok med det så hørte jeg en gjeng med folk som skulle prate med meg. Alle sammen skulle få tak i meg. Jeg ble så dårlig av denne hellinasjonen at jeg besvimte og noen timer seinere så våknet jeg.  Det som skjedde idag fikk meg til føle meg mindre verdt. Dere skulle ha hørt hva stemmene sa. Jeg klare ikke helt å beskrive hvordan det er å  ha sånne hallusinasjoner, men jeg skal prøve å forklare. Har dere noen ganger vært på et sted med dårlig dekning? Når jeg har sånne hallusinasjoner som jeg hadde idag så er det som å være et sted med dårlig dekning. Det er grusomt å prøve å snakke i telefon når du har dårlig dekking.

 Du høre ikke hva som blir sagt fordi det er  så mange stemmer så prate samtidig. Det er så mange som vil ha hjelp, men jeg er bare et menneske jeg klare ikke å hjelpe alle og når jeg ikke klare å hjelpe alle så blir jeg forbannet på meg selv. Jeg blir sint og da reagere hode mitt med at jeg skal skade meg selv. Ingen andre bare meg. Jeg skal skade meg fordi at jeg ikke klarte å hjelpe alle som ropte på meg. 

Noen ganger så er hallusinasjon sånn at jeg ser en nær slektning eller en venn som er i fare. Det første jeg gjør da er å prøve å hjelpe dem. Du aner ikke hvordan det er å se dine venner eller familie i fare også klare du ikke å hjelpe de. Jeg kan ser en nær slektning drukner rett foran ansiktet mitt. Det er en helt ubeskrivelig hendelse. Jeg skal si dere en ting . jeg ville ha byttet ut det mot alt i verden. Det er så vondt å se noen du elsker dø om og om igjen. Uansett hvor hardt jeg prøver så klare jeg ikke å redde de. Det er helt hjerteskjærende.  Disse hendelsene gjør som at jeg blir mer bevisst på hvor mye familie bestyr for meg. Jeg er så heldig at når jeg ferdig med anfallet så er mine kjære ennå livet. Jeg føler at jeg får nye sjanger med mine. 

Jeg hallusinere konstant. Når jeg er i samtaler med andre mennesker så ser jeg eller høre personer som ikke eksistere  Det er heldigvis ikke blitt så alvorlig at jeg ikke klare å skille mellom hva som er ekte eller uekte. Jeg er så heldig at jeg bare sliter med å skille mellom virkelighet og ikke virkeligheten når hallusinasjonen blir kraftig. De folkene jeg høre 24/7 er ofte folk jeg kjenner og elsker. Jeg føler meg heldig der. Det er folk som jeg savner som jeg virkelig vil ha i live mitt. Det er derfor hallusinasjoner mine er så vanskelig siden en del av meg vil fortsette å hallusinere siden at jeg føler at jeg blir å miste de gode menneskene jeg både ser og føle vis jeg plutselig skulle ha sluttet med hallusinasjonen. Den andre del av meg hater å hallusinere for da jeg sluttet å sett mennesker jeg elsker død. Jeg hater virkelig synet av døden til andre ord kan ikke beskrive frustrasjonen min.  

Hva skal man gjøre når Hode ditt styre deg?

Det å være psykisk syk er ikke en lek. Der er grusomt å miste bilde av virkeligheten. Ingen har lyst å virke gal, men det er en faktum at når jeg får anfall så virke jeg gal, men hvis du klare å se forbi det så ser du også et lite barn som rope etter hjel og hvis du klare å strekke ut hånden din så klare vi og bekjempe det gale bilde av meg.

 

Les mer i arkivet » September 2015 » Juni 2015 » Mai 2015
+ legg meg til som venn
Hei! Her kan du skrive litt om deg, din blogg og dine interesser. Du kan også skrive epostadressen din her :-) Håper du liker designet!



Kontakt

din epost adresse


Kategorier




Arkiv









Gratisdesign laget av Tonjemt

hits